
Økonomi Politikk Religion Filosofi og vitenskap Biologi og Biopsykologi Anbefalt Litteratur Historie Nyheter.
Meningen med Vegtams sider
Månedens artikkel.
Vegtams artikler
Innhold
Hvor ofte har vi hørt politikere fra samtlige partier bortforklare den
økonomiske krisen vi er inne i med "den internasjonale situasjonen",
"situasjonen i det internasjonale pengemarkedet", "konjunkturene" eller "de
dårlige tidene"? At denne krisen, som er gjeldspengesystemets uunngåelige
konsekvens, nærmest skyldes et naturfenomen som vi ikke har kontroll over? Dette
er delvis riktig, men bare delvis. Først og fremst er det en utilbørlig
ansvarsfraskrivelse fra våre folkevalgte som ikke vil eller tør å angripe
årsaken til elendigheten og fjerne den, men bare forsøker for syns skyld å lappe
litt på symptomene med litt bostøtte her og litt gjeldsofferstøtte der, særlig
foran hvert valg. De kunne hvis de ville, men de vil ikke. Norges Patriotiske Enhetsparti vil 1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning
innenfor de rammer den økologiske virkelighet setter, og styre den samlede
økonomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar
1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall på basis av landets biologiske
bæreevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en ønsket levestandard
i et samfunn i ressursmessig og økologisk likevekt. Så lenge det
er behov for befolkningsøkning skal barnefødsler ut over de to
første premieres (for eks kr. 500000 for det 3. barnet og kr. 800000
for hvert overstigende.) Dess flere barn dess høyere pensjon for kvinnen.Se kommentar
1.5 føre all offentlig eller statlig bankvirksomhet inn under ledelse
av Norges Bank. Dette offentlige bankvesenet - Samfunnsbanken - skal bli en
forvaltningsinstitusjon som virker på grunnlag av fripenger og rentefrie
gjeldspenger, og som ikke søker økonomisk fortjeneste. Utenlandske
banker skal avvikles. Norske privatbanker kan virke som før, men må
i sin helhet eies av norske interessegrupper og norske statsborgere. Se kommentar 1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnlønn med grunnlag
i produksjonen. Denne skal dekke nødvendig livsopphold, danne grunnlag
for studielønn, trygder, sykelønn og pensjoner, og danne basis
for husmorlønn. Se kommentar 1.7 fjerne skatt på lønnsinntekt, skatt på pengeformue,
skatt på arv og skatt på produksjonsutstyr. En gradert skatt på
annen fast eiendom for å hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser
og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I
primærnæringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten.
Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i
omløp gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor næringslivet.Se kommentar
1.8 fjerne assuranse på fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og
skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar 1.9 arbeide for å slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken
og Det Internasjonale Pengefond (IMF).Se kommentar MIDLER OG METODER 1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge på et realøkonomisk og
økologisk grunnlag for til enhver tid å ha oversikt over virkelige
inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar 1.12 opprette et Norges Økonomiske Hovedstyre (NØH), en selvstyrt
samfunnsinstitusjon i nært samarbeid med Storting og regjering. Dette
skal være sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger: - Norges Bank Gjennom Statistisk Sentralbyrå fører NØH oversikt over
all økonomisk virksomhet i landet, og søker å tilpasse tilgangen
på varer og tjenester etter behovet, både innenlands og for eksport.
Norge skal drives som en økonomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar 1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner
for Norges Bank: - Varedepositobank: - Seddelbank: - Girobank: - Låne- og sparebank: Det nåværende bankvesens låne-
og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys
å bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utlån
skal i det nye bankvesen være rentefrie. De private forretnings- og sparebanker
som ikke ønsker å bli filialer av Norges Bank, kan, om de ønsker,
forsette som før. Se kommentar 1.14 at all vareproduksjon avtas av NØH gjennom Forsyningssentralen
og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles
av Salgssentralen med den nødvendige andel til dekning av grunnlønn
og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert
i prisen. Varer til eksport belastes ikke med inndragningsavgiften, og kan i
prinsippet selges til under kostpris. De importerte varer blir belastet med
avgiften. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges
med omsetningsavgift. Se kommentar 1.16 gjennomføre følgende reformer i regi av Norges Bank: 1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige
ønsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan
arbeide bør arbeide, og lønn av arbeid kommer i tillegg til grunnlønn. Se kommentar
1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade på fast eiendom og produksjonsutstyr
gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. Løsøre
forsikres mot en rimelig premie.Se kommentar 1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr.Se kommentar ORGANISERING 1.22 innføre to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra
NØH, og der tilgang på arbeidskraft gjør det mulig. Se kommentar 1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet på driftsregnskapets inntektsside
i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra NØH: Se kommentar
1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene.
Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar 1.25 si opp EØS-avtalen og enkelte andre skadelige frihandelsavtaler.
Nye handelsavtaler skal inngås med store land og markeder og alle det
er formålstjenlig å handle med, og importrestriksjoner innføres
til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester
betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer
mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn å skatteplyndre
vårt eget folk, skal avskaffes. De store varekjedenes monopoliserende
innflytelse skal tøyles og kontrolleres. Se kommentar 1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge.Se kommentar 1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for å avhjelpe spesielle
behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset
periode.Se kommentar 1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal særlig legges
vekt på de naturvitenskapelige og teknologiske områder. Norske oppfinnere
og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste kår. Naturkunnskap
og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen.Se kommentar 1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi ønsker, i størst
mulig grad som bistand med kunnskap, kompetanse og varer, fortrinnsvis norske,
- ikke med penger. Dette for å unngå at våre penger havner
i lommene til verdensbankierene som avdrag på lån i Verdensbanken
eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kjøp av verdensbankierenes
varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til å tappe vår
valutabeholdning. Se kommentar 1.32 at hvis de ansatte eller eieren ønsker det, skal en eksisterende
privat bedrift etter nærmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor
de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn én del - eier
60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad
til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som
et slikt andelslag. En ansatt kan etter nærmere regler selge sin andel
- og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har
innløsningsrett og innløsningsplikt på forlangende, og skal
etter nærmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde.
"Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innløsningsrett.
Primærnæringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler
gjøres gjeldende. Se kommentar 1.33. Pliktig samfunnstjeneste innføres for alle arbeidsføre borgere. Det økonomiske programmet er bygd opp over følgende skjema,
og noen sentrale verdier er antydet: Grunnleggende
verdier Midler
og metoder Mål Hensikt
eller Hovedmål Liv
er verdifullt og verneverdig. Folket er
verneverdig (Alle folkene; deres genotyp og fenotyp). Folkets sunnhet
og helse. Folkets
kultur er verneverdig og verdt å styrke som verktøy for folkets
bevarelse. Nasjonen
er verdifull og verneverdig. Federeandet som folkets livsgrunnlag
er verneverdig. Land og miljø i økologisk likevekt. Fred og
harmoni innad og utad. Rasen(e)
er verdifull(e) og verneverdig(e). Høyest mulig bevissthetsnivå i folket. Et fripengesystem Arbeidsprimatet
i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler. Folkets forsvarsvilje. Midler og metoder
skal effektivt lede til målene. Målene er rettet mot måloppnåing
av hovedmålet - virke
for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og
verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag. Av dette skjønner vi at hovedmålet hensikten med det hele
springer ut av verdiene. Vi minnes gamle Pontopidans
forklaring, hvor det hette:
meningen med livet her på jorden er å vinne evig
salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, jødenes gud). Dette var hans
formål eller hovedmål. Hvilke verdier han bygde på, vet vi ikke; midlene og
metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje
er det dette formål som enda styrer Kristelig folkeparti. De andre partiene er trolig styrt av hovedmålet: Maksimal
profitt til pengefyrstene.
Fra vår
posisjon vil vi råde folket til ikke å forvente bedringer i økonomien. Den vil
nemlig ikke komme. Tvert imot vil det bare bli stadig verre for oss alle.
Årsaken ligger det økonomiske system og i særdeleshet i gjeldspengesystemet, og
ikke om det er Arbeiderpartiet eller noen av de andre partiene som sitter med
regjeringsmakten. Når disse partiene i valgkamper kappes om å ville få fart på
økonomien, vet de, eller burde vite, at det er umulig så lenge
gjeldspengesystemet består. Norges Patriotiske Enhetsparti er det eneste
eksisterende parti som vil fjerne denne djevlespiralen, så en fortsatt støtte
til de øvrige partiene er en støtte til en stø kurs mot et økonomisk sammenbrudd
der dagens konkurser, tvangsauksjoner, nød og elendighet bare er en liten
forsmak.
De økonomiske problemene vi sliter med i dag, som samtidig
forårsaker mange sosiale, har 5 sentrale, og politisk fullt kontrollerbare,
årsaker:
1. Det rentebærende Gjeldspengesystemet
2. De nåværende frihandelsavtaler
3. Den svake vilje til økonomisk planlegging, utbygging og styring
4. Den unasjonal holdning hos våre politikere i handelspolitiske og nasjonaløkonomiske
spørsmål
5. Den unasjonal tenkemåte både hos produsenter, det offentlige
og hos det kjøpende publikum
Vårt økonomiske program tar sikte på å
fjerne disse negativt virkende faktorer og erstatte dem med nasjonaløkonomisk
positive tiltak.
Dette økonomiske program vil tillate en langt høyere
levestandard (velstand, velferd og kjøpekraft) i Norge enn om "de fire friheter"
får lov å være rådende.
Den realøkonomiske prosess
Skulle man falle for fristelsen til noen gang
å gi seg av med å filosofere over verdens mangehånde problemer, er det en ikke
liten mulighet for at man ender opp med å bedrive spekulering. Skulle
eksperimentet derimot falle godt ut, er det trolig at man har nådd fram til den
enkle erkjennelsen at problemene er av to slag: De som har sammenfallende
løsninger og de som har sprikende løsninger. De som ingen løsning har, gjør man
klokt i å legge til side til man får god tid.
I første tilfelle konvergerer
løsningsforslagene inn mot én løsning. I andre tilfeller divergerer
løsningsforslagene, og man ender med flere prinsipielt forskjellige løsninger.
For å sette navn på tingene kan vi derfor snakke om konvergente eller divergente
problemstillinger. Som eksempel på det første kan vi nevne problemet med å lage
et muskeldrevet framkomstmiddel. Løsningsforslagene vil etter hånden peke i
retning av det vi i dag kaller en sykkel. Som eksempel på det andre kan vi nevne
problemet med hvordan barn skal oppdras. Her vil løsningsforslagene sprike. Noen
vil peke mot strenghet, autoritet og ledelse; andre vil anbefale utvikling og
vekst i frihet.
Hvis vi så med denne åndelige nisten i skreppa gir oss ut i
verden og filosoferer over de såkalte økonomiske problemer, vil "problemene"
trolig etter hvert vise seg ikke å være så uoverkommelig problematiske. Når
utgangspunktet for tenkingen er rett, er faren for å ende i spekulering
betraktelig mindre.
Fenomenet samfunnsøkonomi kan trolig beskrives
rimelig bra gjennom det vi kan kalle Den realøkonomiske prosess. Denne kan på
enkelt vis beskrives gjennom følgende punkter:
1. Planlegging og
prioritering av produksjonen og utbygging av produksjonsapparatet
Det dreier
seg her om å forberede tilveiebringelsen av inntektene i samfunnet. Beslutning
om bruk av bestemte fiske-, fangst- og høstingsteknikker hører under dette.
Disse valg konvergerer inn mot hva som er økonomisk mest lønnsomt under hensyn
til hva som er økologisk mest forsvarlig.
Prioritering av hva som skal
produseres er ut over grunnbehovene en divergent problemstilling enten det er en
sentral ledelse eller det er markedets behov som er bestemmende. Utbygging av
produksjonsapparatet er et teknisk problem, og derfor en konvergent
problemstilling.
2. Produksjon. Hvordan produsere?
Dette er et
teknisk, og derfor et konvergent problemfelt.
3. Fordeling. Hvordan dele
produksjonen?
Dette er et moralsk spørsmål og derfor et divergent
problemfelt. Rent praktisk skjer det gjennom tildeling av kjøpekraft.
4.
Forbruk
Dette er et spørsmål om menneskelige behov, produksjonsapparatets
evne til å dekke behovene og om landets økologiske bæreevne. Behovene er det
normalt markedet som bestemmer. Begrensningen av behovstilfredsstillelsen ligger
i produksjonsprosessens effektivitet og dens evne til å ligge under den
økologiske tålegrensen. Dette er konvergente problemstillinger. Hvor grensene
faktisk blir trukket er en politisk avgjørelse og derfor en divergent
problemstilling.
5. Resirkulering
Dette er et spørsmål om teknikk og
transport, og derfor et konvergent problemfelt. Omfanget av resirkuleringa er en
politisk sak og derfor et divergent spørsmål.
I tillegg til disse fem
realøkonomiske punktene kommer også et viktig sjette punkt:
6. Penge- og
finansteknikk
Pengene eller byttemidlene formidler spenningsforholdet
mellom produksjon og forbruk. Pengesystemet bør derfor være mest mulig
fleksibelt og ikke problemskapende. Det fordeler produksjonen til forbrukerne og
er en helt nødvendig del av den moderne økonomi.
Det finnes to
prinsipielt forskjellige pengesystem:
1. Gjeldspengesystemet, eller det
negative pengesystem
2. Fripengesystemet, eller det positive
pengesystem
Under det første system blir pengene satt i omløp gjennom
utlån - mot rente og størst mulig fortjeneste for utlåneren. Det ligger altså
noe negativt, nemlig gjeld, til grunn for pengeutstedelsen. Dette resulterer i
en eksponensiell gjeldsvekst. På grunn av rentene blir gjelden, det som skal
tilbakebetales, større enn den eksisterende pengemengde. Det er ikke penger nok
i markedet, d.v.s. i omløp, til å betale renter og avdrag uten gjennom nye lån,
og samtidig som det er utilfredsstilte behov, er det ikke penger nok i omløp til
å kjøpe av produksjonen til å dekke behovene. Gjeldspengesystemet og renten er
krumtappen i kapitalismen og virker som en kreftsvulst i samfunnslegemet. Det
virker samfunnsoppløsende.
Under et fripengesystem blir pengene betalt eller
gitt i omløp. At systemet er positivt vil si at det ligger noe positivt, varer
eller tjenester, til grunn for pengeutstedelsen, og det vil alltid kunne settes
tilstrekkelig med penger i omløp til å kjøpe all behovsdekkende produksjon.
Skatte- og avgiftssystemer er ordninger for finansiering av de offentlige
utgifter. Dette er et divergent problemfelt. Det er verdt å merke seg at det som
oftest er arbeid og kapital som blir beskattet. Jorden som produksjonsfaktor, og
dermed jordeierne, går fri over det meste av verden. Dette avspeiler seg i
økokrisene. Jorden blir ikke verdsatt og aktet.
Ser vi på det
sosialøkonomiske studium, finner vi at det i forsvinnende liten grad befatter
seg med punktene 1 - 5, men i desto sterkere grad med punkt 6. Dette er fullt
forståelig. De divergente problemfelt vi har pekt på er enten av moralsk eller
politisk art og derfor knapt nok verdt et studium. Løsningene hviler på et mer
eller mindre tilfeldig verdigrunnlag, og de konvergente problemfelt er enten av
teknisk eller økologisk art. De tilhører derfor helt andre fagområder.
Punkt
6 kommer som sagt inn med full tyngde, men gjeldspengesystemet er det eneste som
blir lagt vekt på. Seriøse refleksjoner rundt fripengesystemet - det eneste
fornuftige - mangler totalt.
Vi kan altså konkludere med at i den grad
sosialøkonomien befatter seg med spesifikt økonomiske problemstillinger, er den
kun opptatt med å utvikle teorier som skal stive opp, holde i live og kle i
smukke gevanter en penge- og skatteteknikk som best kan karakteriseres som en
slags økonomisk schizofreni eller kollektiv galskap. Og nobelprisene i økonomi
er belønning til de dyktigste teoretiske leieknektene. Sosialøkonomien er selve
"vitenskapen" om det kapitalistiske plyndringssystem, og sosialøkonomene er den
moderne tids teologer eller orakler. Det er ikke å undres over at teoriene
spriker.
Fra programmet kap. 1:
AV PENGER GROR DET
INGENTING
Konvertible penger kjenner ikke noe fedreland. Det gjør
heller ikke de som eier og kontrollerer dem. Dessuten - penger dør ikke av
forurensninger og naturødeleggelser, de kjenner ikke sorg, smerte, fortvilelse
eller medlidenhet, og de legger ikke på seg eller formerer seg. Penger er noe
dødt og mekanisk, de mangler indre og levende dynamikk. De er bare symboler på
en del av virkeligheten. Men når disse symboler forveksles med virkeligheten
selv, ender det med en naturlovs nødvendighet i katastrofe. De universelle lover
er ubestikkelige; de lar seg ikke besverge verken av prest eller politiker.
Det kapitalistiske gjeldspengesystemet kan beskrives gjennom følgende 6
punkter:
1. Bankvesenet har e n e r e t t på utstedelsen av byttemidlene
(penger).
2. Byttemidlene l å n e s i omløp.
3. Det kreves r e n t e r
av lånebeløpet.
4. Det søkes f o r t j e n e s t e på pengetransaksjonene, -
som igjen lånes ut.
5. De utlånte byttemidler e i e s samtidig av det vi kan
kalle den vanhellige trefoldighet: Innskyterne, banken og
låntakerne/ihendehaverne.
6. Byttemidlene har sin realøkonomiske dekning i
verdier som er p a n t s a t t , og underlagt markedets prissvingninger.
Dette er i beste fall galskap - i verste fall en uhyrlig forbrytelse mot
menneskeheten. Man søker å virkeliggjøre det uvirkelige: man prøver å bryte
loven om mengdekonservering. De samlede gjelds- og rentekrav vil, når
bankvesenet krever fortjeneste i form av renter på utlånene, overstige den
totale pengemengde i markedet. Samfunnet som helhet må låne for å svare
gjeldskravet, og vi får en akselererende gjeldsøkning som resultat.
Konsekvensene er like logiske som uunngåelige: Bedriftene går konkurs; de
svakeste først. Den ene konkurs drar den andre med seg. Vi får et konkursras, og
til slutt begynner også bankene å gå overende. Redningsaksjoner for titalls
milliarder blir så iverksatt for å redde bankene, og - vel å merke - bare
bankene. Hvem må så betale regningen for finansfyrstenes børspokerspill?
Selvfølgelig, - du, vi og alle som betaler skatt til "felleskassa". Bedrifter og
privatpersoner som ikke klarer å betjene gjelden får ingenting.
Vanlige,
ærlige mennesker går til grunne i et bunnløst gjelds- og renteslaveri og blir
fratatt både hus og hjem og alt de har bygget opp for seg og sine.
Arbeidsløshet, oppløste familier, depresjon, sinnslidelser, økt kriminalitet,
alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og et samfunn preget av generelt forfall og en
alles kamp mot alle kommer som en selvsagt og naturlig konsekvens. Samtidig
lever ågerfolkene i bank-, forsikrings- og finansvesen på millionlønninger uten
å gjøre annet enn å opprettholde systemets utplyndring, uten å ha utført én
eneste dags produktivt, samfunnsnyttig arbeid. Når de så har kjørt virksomheten
til den uunngåelige avgrunnen, har de på forhånd sikret seg "fallskjermer" av
minst samme størrelse som lønna, og regningen sendes - som vanlig - til det
norske folk. Det kan ikke aksepteres at landets byttemidler, som penger skal
være, og som hele folket er avhengig av, gjøres til gjenstand for
privatøkonomisk spekulasjon eller ågervirksomhet. Å befri det norske folk fra
det knugende gjelds- og renteslaveri som gjeldspengesystemet har skapt er derfor
en overordnet målsetting.
For å nå dette mål må krona bli en nasjonal
pengeenhet. Den må løses fra de internasjonale bankierenes plyndringspenger. Så
lenge den norske krona fritt kan veksles om i andre lands valuta, har vi ikke
full råderett og kontroll over vår egen nasjonale økonomi, men er prisgitt
finansimperiene i disse landene.
Den naturlige og selvsagte
pengetekniske ordning for et folk er et system som i vesentlig grad består av
fripenger. Et slikt fripengesystem kan beskrives gjennom følgende punkter:
1. Pengene blir b e t a l t eller g i t t i omløp.
2. Det er p r o d u k s j o n e n som danner realøkonomisk grunnlag for pengeutstedelsen.
3.
En fullt ut s a m f u n n s k o n t r o l l e r t sentralbank har monopol på
pengeutstedelsen.
4. Fripengene eies kun av i h e n d e h a v e r e n .
Et slikt system kan aldri lenke et folk opp i gjelds- og renteslaveri.
Nasjonen blir som et orkester: alle spiller på lag. Den enes vel er alles vel.
Gjeldspengesystemet setter i gang en alles kamp mot alle, som i et
pokerspill, med få vinner og resten tapere. Systemet - med loven om stadig tap
av eiendom som konsekvens - er et røversystem, der røverne ved hjelp av sine
politiske stråmenn har skaffet seg lovhjemmel for røvervirksomheten. Ingen ny
mentalitet eller mentalitetsendring kan fjerne denne dødsmekanismen. Ingen gode,
tilsynelatende velmente ordninger, som f. eks. støtte til gjeldsofre, bostøtte
eller sosialhjelp, kan oppheve årsaken til elendigheten. De bare flikker på
symptomene. Vil man fjerne årsaken, må man fjerne gjeldspengesystemet. Dette kan
bare skje gjennom lovendring i Stortinget, og skal vi klare det, som alt vi
ellers står for, må vi ha r e n t f l e r t a l l . Dette er vi nemlig ganske
alene om.
MÅLSETTING
Hovedmål:
virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.Se kommentar
1.1 avskaffe gjeldspengesystemet gjennom fjerning av renter på inn- og
utlån fra sentralbanken. Se kommentar
1.2 innføre et fripengesystem. Se kommentar
1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge på et realøkonomisk og
økologisk grunnlag, for til enhver tid å ha oversikt over landets
økonomiske stilling og utvikling. Se kommentar
- Statistisk Sentralbyrå
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter
All produksjon kjøpes av Forsyningssentralen og registreres og bokføres
i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler
varene til videre salg, og sørger om nødvendig for midlertidig
lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til å kjøpe
fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnlønn,
studielønn, morslønn, pensjoner og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.
Norges Bank med filialer er en girobank.
1.15 gjøre den norske krona inkonvertibel. Den gjøres til en innenlandsk
pengeenhet som skal løses fra sin tilknytning til det internasjonale
pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien
skal låses til ei gjennomsnittlig timelønn. Utenlandsk valuta forvaltes
av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter nærmere regler
kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt vår
eksportøkonomi og vår handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innføres om man finner det
ønskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem
etter regler som bygger på de nasjonale behov og interesser. Euro kan
også brukes som lovfestede utenlandspenger. Se kommentar
- tilby alle nåværende banker å bli filialer under Norges
Bank.
- tilføre den nye inkonvertible pengeenhet til bankens forpliktelser
i nødvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunelån. Lån
på private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes
eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer økonomisk
på fote. Lån i utlandet nedbetales raskt.
- i det nye banksystem opphører all bruk av rente. De innfridde lån
og nye lån betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar
1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle få
vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer
av dem, og hva de som lovlydige arbeidsomme mennesker kan forvente av samfunnet.
Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnlønn og andre
ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar
1.21 belønne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning
skal i størst mulig grad skje ved privat drift.Se kommentar
1.28 søke å minske det offentlige forbruk på driftsregnskapets
utgiftsside til fordel for det personlige forbruk.Se kommentar
1.29 sette prisen på den totale produksjonen på driftsregnskapets
inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter.Se kommentar
Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige
finansieres av grunnlønnen.
I samfunnstjenesten inngår verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og
annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i størst mulig grad tjeneste og tjenestested.
Se kommentarFORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE
Dagens økonomiske problemer
er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i følgende stikkord: Arbeidsledighet
eller mangel på arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann,
gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel på investeringsvillig kapital,
prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kjøpekraft til å
avta behovsdekkende produksjon samt til å utnytte produksjonskapasiteten. Den
sosiale nød og elendighet som følger av dette er uoverskuelig.
Hva kan
grunnen være til at ingenting blir gjort for å fjerne de grunnleggende årsaker
til elendigheten?
Når vi prøver å gi svar på dette spørsmål, er det tre
hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes å ha det største
forklaringspotensialet:
1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen
Vi er av den mening
at en kombinasjon av disse hypoteser er en nødvendig og tilstrekkelig betingelse
for å forklare fenomenet.
1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste
politikere på alle nivå er temmelig blanke når det gjelder innsikt i økonomi i
alminnelighet og pengeteknikk i særdeleshet, er både velkjent og riktig, men at
alle politikere på toppnivå er innsiktsløse og uforstandige er vanskelig å
forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Skånland, Kåre Willoch, Gro
Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Jan
Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange,
mange flere ikke vet bedre, at de er så uvitende og udugelige som norsk
økonomisk politikk bærer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres
politikk må det derfor ligge en målsetting som ikke er til folkets beste, og som
derfor må holdes skjult for offentligheten.
2. Feighets- og
uredelighetshypotesen
At selvstendige sosialøkonomer og andre presumptivt
forstandige mennesker som ikke er kjøpt opp av systemet kan være så feige og
faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke tør
eller vil si fra, er i noen grad forståelig, særlig når man vet at alternativet
er en ødelagt yrkeskarriere. Som eksempel på slike kan nevnes økonomiprofessor
Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et
fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt
av Amund Hønningstad, dosent i økonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt og første
redaktør av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en
post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gjøre av hensyn
til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. På tross av
denne svakhet ved BNP, eller var det på grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i
1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i
forkortet versjon kalles "Nobelprisen i økonomi" (Litt. liste 1).
3.
Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk målsetting er det så som gjemmer
seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke tåler dagens lys? Vi mener at denne
målsetting kan formuleres på følgende vis:
Flere aktører samarbeider
på verdensbasis med det langsiktige mål å skape en verdensregjering der
kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, økonomi og
naturrikdommer over hele kloden.
Med "kapitalkreftene" mener vi
eierne av de ca. 300 største bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det
vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som
"verdensbankierene".
Midlene til å nå dette målet er:
1.
Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der størst mulig fortjeneste er formålet
og drivkraften.
3. Oppløsning av nasjonalstatene gjennom innvandring,
flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammenslåing til
større, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og
atombomben i hendene på dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene,
fagbevegelsen og politikerne.
Høres dette utrolig ut? Det er iallfall
ikke noe nytt. Tanken om å beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i
historien, både hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den
store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam,
Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi så
som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne
noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare på annet vis:
1. Illuminati og frimurerne
På 100-årsdagen for den franske
revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav på å ha
stått bak revolusjonen. Umiddelbart før revolusjonen var en kurer ved navn Lanze
fra illuminatilosjen i Frankfurt på veg til logen i Paris. Han ble truffet av et
lyn, og papirene hans falt i hendene på politiet. De viste seg å inneholde
fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati
generelt. Planer for en verdensrevolusjon lå klare. En hvitbok om saken ble i
1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble
forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og nær
(Litt. liste 2).
2. Verdensbankierene og frimurerne
President
Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde
tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det økonomiske
sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var
frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innførte han det
sentrale Illuminati- og frimurersymbol på dollarseddelen. Maktpyramiden med det
altovervåkende Horusøyet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme
øyet finner vi også i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er
tilfeldig??
3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje
avslørt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper:
generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre,
dommere, bankierer og toppene i næringslivet. Man fant komplette planer for
statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var åpenbare (Litt.
liste 2).
4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da
Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avgårde fra
henholdsvis Sveits og USA for å kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med
seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og
bankierkretser i Tyskland sto bak. Særlig aktiv var bankierhuset Warburg, med
brødrene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f.
eks. Rockefeller kjøpe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner
dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved
underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme brødrene
Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og
6).
En annen velbeslått støttespiller for den russiske revolusjon var den
svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt.
liste 5, 6 og 9).
At de sentrale aktører i revolusjonen også var frimurere
er unødvendig å nevne, men vi gjør det nå likevel (Litt. liste 4). Det var denne
"arbeiderklassen" som i de neste 75 år skulle styre Russland og etter hvert
legge under seg hele Øst-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til å kikke
litt nærmere på adelen i vår hjemlige "arbeiderbevegelse"?
5. USA og
frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St.
Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske
te-skip på havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var
innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av
grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22
generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13
guvernørene og hele hans første regjering tilhørte brorskapet. Hver tredje
amerikanske president har vært frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske
ritus blir brødrene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere".
Det er drapet på Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene
- som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA
finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller øverste sosiale skikt (!)(Litt.
liste 10).
6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne
tilhører Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller
Viseste Salomos Vikarius, som han også kalles. Han er en moderne, eneveldig
prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester
står selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i følge den hemmelige
del av konstitusjonen. Ordenen har altså ukjente, hemmelige ledere som bare
Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I følge frimurerne selv er
verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske
forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra
1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong
Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har
det norske frimureri vært en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder
trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste
Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i
frimureriet som gjorde ham kvalifisert til å overta den svenske tronen Han ble
adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har
fått Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran
slottet.
I programposten "Sommeråpent" i fjernsynet ble det den 4. august
1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "åpent hus" i Frimurerlosjen i
Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra
unionsoppløsningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en
dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.
Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste
hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad
Lehrich, østerriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss
hvordan frimureriet på slutten av 20-tallet begynte å arbeide for den
pan-europeiske idé. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU.
Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et
politisk uttrykk for religionsløshet, religionsfiendtlighet, radikal
internasjonalisme, fedrelandsløs pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med
sterke samfunnsoppløsende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme
ulla".
7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe
kommet til makten uten den støtte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street
(Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler
fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De
erklærte økonomisk krig mot ham så tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa
Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "Jødene
erklærer Tyskland krig". Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de
Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre
en ny økonomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker altså ikke tilbake
for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske
maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det
meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man
gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre
gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven.
Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon.
Hvem det er
som nå kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en
anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken
som kontrollerer dem. Når våre politikere så binder den norske krona til dette
systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til å begå
av økonomiske overgrep mot sitt eget folk.
8. Etterkrigstiden
Også før, men særlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet
for å arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av
kapitalkreftene; noen i det åpne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng:
Europabevegelsen (!), Europarådet (med sine "menneskerettigheter"), Én verden
bevegelsen, EU og EØS, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen,
Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det
Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. Når får
vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse år? Hvis du
noensinne har lurt på hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger,
har du nå formodentlig fått en viss peiling.
Om dette konspiratoriske
nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og
Håp":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert
det i tyve år og i starten av 1960 fikk leilighet til å undersøke dets papirer
og arkiver i 2 år. Jeg nærer ingen motvilje imot de fleste av dets mål, og har
gjennom en stor del av mitt liv vært knyttet til det og mange av dets
instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det
og meg at det ønsker å forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle
i historien er betydningsfull nok til å bli kjent" (Litt. liste
5).
9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i
1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn
Josef H. Rettinger. Han var også hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere
EF og nå EU). Gruppen består av de europeiske og amerikanske toppene innen
finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer,
redaktører, politiske rådgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. Målet med
gruppen er å samordne interessene til medlemmene, d.v.s. øke gruppens makt og
innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er
en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter mønster av andre
hemmelige losjer, f. eks frimureriet. Øverst sitter presidenten og hans råd på 9
medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte områder. Under kommer senatet på 33
medlemmer, 11 fra hvert av områdene, og nederst kommer kongressen på ca. 100
medlemmer, til sammen ca. 140 personer. På nasjonalt plan er gruppen trolig bygd
opp på samme vis. Mye tyder på at det finnes historiske røtter tilbake til 1776
og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).
10. Norske
bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig
liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss å gjengi noen av navnene
fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif Høeg, Otto Grieg Tidemand, Arne
Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, Kåre Willoch,
Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, Kåre Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik
Aasarød, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til Høyesterettsjustitiarius Carsten
Smith, etterfølgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Skånland, Einar
"Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg,
Johan Jørgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er også medlemmer av
Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At så mange representanter fra norsk
sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, Høyre og NHO har
sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de også gjør i det
åpne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og
systematisk folkesvik, og helt i samsvar med vår hypotese. Vi nevner som talende
eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og EØS-politikken med fjerning
av selvråderetten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i smått med
bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av
utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som på lengre sikt
presser norske lønninger og kjøpekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gjør
vår forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes
oppkjøp av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som på
lengre sikt vil gjøre nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil
lede til samfunnsoppløsning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av
gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i
vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg
av private norske bedrifter til utenlandske eiere.
Mens vi venter på at
våre hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra møtene i deres eksklusive
klubb, er det noen som har fått lyst til å ta hendene opp av lommene og begynne
å gjøre noe? Hva vi ønsker å gjøre kan du lese om i dette programmet.
PROGRAMKOMMENTARER
Formål
1. På samme måten som man innen norsk skole har funnet det riktig å gjøre bruk at en formålsparagraf for å få retning, styring og perspektiv på utviklingen, er det helt nødvendig å gjøre dette også innenfor politikken og samfunnsutviklingen. Uten dette blir folket "viljeløst virrende, vet ei hvorhen..." . Når vi i dag ikke har et slikt formål, en hensikt ellet et overordnet mål, er det fordi våre makthavere ikke ønsker det. Folket blir mye lettere å vanstyre eller manipulere uten et langsiktig hovedmål. Da kan man lettere manipulere det ved hjelp av kortsiktig valgflesk som nærsynte mål.
2.
3. Folkets eksistens - og dermed rasen - er det avgjørende og viktige. Alt annet - også den økonomiske velstand og velferd - blir av underordnet betydning. Vi skjønner da hvorfor de jødiske professorene ved Harvard (Noel Ignatiev) sier at den hvite rasen bør utryddes gjennom bastardisering: Den står i veien for deres endelige verdensherredømme.
4. Vi bør her merke oss at de verdier vi har bekjent oss til, ikke springer ut av luftig religiøst eller ideologisk vrøvel; vi har altså ikke å gjøre med "kristne" eller "humanistiske" "verdier" som hviler på forvirrete tankekonstruksjoner. Verdiene hviler trykt på virkeligheten i form av menneskets natur. Det er naturgitte verdier. Vi bør videre merke oss at fenomener som nasjon, folk, og rase benektes i dag av pengefyrstenes politiske og akademiske lakeier verden rundt, og at alle fedreland søkes avskaffet slik at menneskene skal måtte virre rundt i verden som folkeløs, slektsløs og fedrelandsløs arbeidskraft for de internasjonale pengefyrstene: De fungerer som goyim - som kveg - som selges sammen med bedriftene og arbeidsplassene: Kua selges sammen med fjøs og bås.
Pkt. 1.1 - 1.2:
1. Vår
nåværende økonomiske ordning er bygd på gjeldspengesystemet og frihandelen som
bærende prinsipp. Gjennom gjeldspengesystemet blir folket økonomisk bundet og
plyndret og all verdifull eiendom blir overført til bankierene gjennom de
framtvungne konkurser og gjennom aksjespekulasjoner, og gjennom frihandelen kan
folkene gjøres avhengige av bankierenes varer. Ved innføring av et
fripengesystem, og ved å erstatte frihandelsavtaler med handelsavtaler bygd på
nasjonens reelle behov, blir bankierenes makt brutt, og folkets frihet kan
gjenerobres gjennom oppbygging av ny produksjon beregnet for det innenlandske
marked. Gjennom en hensiktsmessig fripengeteknikk vil tilstrekkelig med penger
alltid kunne settes i omløp slik at all produksjon kan avtas inntil behovene er
dekket.
2. Et fond består av gjeldspenger som er lånt ut på nytt. Noen
har fått overskudd i sin virksomhet, og disse penger er satt til forrentning og
nye utlån. Dette medfører at renten blir fordoblet og samfunnets totale gjeld
øker raskere. Alle større fond er under kontroll av verdensbankierene. Under vår
nye pengetekniske og økonomiske ordning vil fondspenger ikke kunne gi
avkastning, og de vil derfor automatisk gå over til å bli vanlige bankkonti.
Kontoen bør ikke kunne tilføres nye midler. Dette fordi slike penger er en
unødvendig og prisdrivende utgift på produksjonen, og fordi en slik konto
fremdeles vil virke som et fond og gi eierne en uønsket makt i samfunnet.
3. Fripengeordninger har alltid vært det vanlige i pengenes historie,
men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger på
den ene siden og fyrstene og deres fripenger på den andre. Både Bibelen og
Koranen forbyr renter, og fra år 425 til 1425 håndhevet den katolske kirke
renteforbudet. Fyrstene støttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden
er sett på som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.
I Norge hadde
vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I følge Nicolai Rygh i hans
"Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket økonomi i landet.
I1816 ble gjeldspengesystemet innført ved hjelp av Hambros Bank i København.
Landet ble plyndret for sølv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og nå
kom de økonomiske krisene i følge professor T. A. Aschehoug i hans
"Socialøkonomik" med ca. 10 års mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864,
1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den største fattigdom, og over en
periode på 100 år fram til 1940 rømte en million mennesker fra Norge, de fleste
til Amerika.
Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble
fripengesystemet avskaffet også her. Riksbanken ble grunnet på 150 000
prioriteter i landets faste eiendommer. I et åpent brev av 4. juli 1818 til det
danske folk ble Fredrik 6. tvunget til å love: "Ingensinde skal det fra Statens
Side tilstedes" (Å gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gjøre
det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide
seg om. Bankierene seiret også her.
I 1870 var Danmarks totale gjeld øket
til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000
milliarder kroner) i følge en undersøkelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten
summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilhørende ras av tvangsauksjoner og
bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.
Praktiske erfaringer med fripengesystemet Etter at
bankierene seiret og gjeldspengesystemet tok over, har mange forsøk vært gjort
med igjen å innføre fripenger. Kjent er eksperimentet i den lille byen Wörgl i
Østerrike i 1932 - 1933 med bakgrunn i teoriene til Silvio Gesell (1862-1930):
Dette var under den store depresjonen der arbeidsledigheten sveipet som en pest
over hele den vestlige verden. Den unge borgermesteren Michael Unterguggenberger
sto med tom kommunekasse fordi de arbeidsløse innbyggerne ikke kunne betale
skyldig skatt. Han fikk derfor bystyret med på å utstede fripenger for å få
arbeidslivet i gang igjen. Eksperimentet gikk utmerket, folk kom i arbeid og
velstanden steg. Andre kommuner, bl. a. nabobyen Kirchbichel, forsøkte seg også
etter hvert, og ideen begynte å gripe om seg. Dette vellykkede eksperimentet ble
stoppet av Det Tirolske Arbeiderparti (selvfølgelig) og den østerrikske
sentralbanken gjennom tvangstiltak den 1. september 1933.
Et lignende
eksperiment ble utført på kanaløya Guernsey i 1820 - 1835. Øya hadde selvstyre,
og etter Napoleonskrigene var økonomien brutt sammen. Et eksperiment med
fripenger ble så startet opp. Det hele gikk over all forventning.
Arbeidsledigheten ble fjernet på kort tid og velstand og velferd blomstret. Da
grep bankierene i City of London inn, og på kort tid var gjeldspengene igjen
enerådende. Om dette kan man lese i det utmerkede tidsskrift "Alternativt
Samfunn" nr. 2-92, postboks 156, 2401 Elverum; et tidsskrift som i sin tenkning
og livsoppfatning søker seg ut av nåtidens rådende galskap.
Det tyske
økonomiske mirakel i perioden 1933 - 1945 var ikke et mirakel men et resultat av
utsteding av fripenger. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge satte også her
fripenger i omløp, noe som bidro til at landet i 1945 var praktisk talt
gjeldfritt. Noe av det første London-"regjeringen" gjorde ved gjenkomsten til
Norge var å sanere fripengene og gjeninnføre gjeldspengesystemet.
JAK-bevegelsen(Jord-Arbeid-Kapital) i Danmark har gjennom mesteparten av dette
århundret arbeidet for å innføre fripenger. I Norge har Nyorienteringsbevegelsen
med utgangspunkt i B. D. Brochmann arbeidet i mesteparten av dette århundret for
en rentefri økonomi.
4. I poker spiller man mot hverandre - med
få vinner og resten tapere. I et orkester spiller man med hverandre. Slik
bør det også være i samfunnets økonomi. Med gjeldspengesystemet har vi et
økonomisk pokerspill.
5. At gjeldspengesystemet avskaffes betyr
ikke at alle gjeldspenger forsvinner. Slike vil fremdeles eksistere, men nå i
form av rentefrie lån.
Pkt. 1.3, 1.10 og 1.11:
1.
Landet må før eller senere bli et likevektssamfunn i økologisk forstand.
Jordtap, forgiftning av naturen, utplyndring av ressurser, forurensning og
reduksjon av artsmangfoldet må stanses. Jo før dette skjer, desto bedre. For å
realisere et slikt mål trengs både et driftsregnskap og et statusregnskap. Det
siste vil ha karakter av å være et ressursregnskap. Begge må bygge på den
realøkonomiske virkelighet for å kunne fortelle oss om vår økonomiske situasjon
til enhver tid. Økologiske premisser må legges til grunn. Vårt nåværende
nasjonalregnskap er ikke et regnskap i ordets rette forstand. Det forteller oss
intet om virkelige inntekter og utgifter og om landets realøkonomiske status.
Begrepet "Brutto Nasjonalprodukt" er et irrasjonelt begrep i økonomisk forstand.
Det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet og er helt uegnet og misvisende
som økonomisk styringsinstrument. Samfunnets inntekter og utgifter blir her
summert til et "produkt" som gir skinn av å fortelle oss om landets økonomiske
fram- eller tilbakegang. Hva som er inntekt og hva som er utgift blir fortiet.
Alt blir i praksis gjort til gjenstand for beskatning. Å beskatte samfunnets
utgifter i den tro at man dermed har forandret utgiftene til inntekter må være
et "produkt" av ren magisk tenkning. Hva skal man f. eks. si til moms på
søppelavgift betalt av en minstepensjonist? Man legger moms på avgiften på
utgiftene!!!
2. Siden slike regnskap p.r. dags dato ikke eksisterer, er
det et mål i seg selv å få utviklet dem. Straks de foreligger, vil de bli et
uunnværlig verktøy i landets økonomiske utvikling.
3. Statusregnskap og
driftsregnskap vil måtte utvikles på kommunalt nivå. Hver kommune blir en
økokommune.
4. Statusregnskap for Norge og Driftsregnskap for Norge vil
måtte utvikles på basis av de kommunale regnskap.
5. Regnskapene er
nødvendige bl. a. for å få oversikt over hvor stor grunnlønnen skal være, d.v.s.
hvor stor kjøpekraft der er grunnlag for å dele ut gjennom grunnlønnen.
6. Vedlegg 1 viser en oppstilling over Norges Brutto Nasjonalprodukt
(BNP). Her ser vi hvordan inntekter og utgifter blir summert og alt gjort til
gjenstand for beskatning.
Vedlegg 2 viser det prinsipielle i et
driftsregnskap, og vi får en grov oversikt over samfunnets inntekter og
utgifter.
Pkt. 1.4:
1. Landets biologiske bæreevne er relativt
konstant. Det samme er mengden av fornybare ressurser. Lagerressursene
forsvinner fort når de blir tatt i bruk. De bør derfor resirkuleres i den grad
det lar seg gjøre. Hva som da blir et optimalt befolkningstall vil være avhengig
av hvilken materiell levestandard man legger seg på i likevektssamfunnet. Høy
levestandard tilsier et lavt befolkningstall, lav levestandard gir mulighet for
en større befolkning uten at ressursgrunnlaget overbeskattes.
2. Hvis vi
forutsetter nær 100 % selvforsyning og et ernæringsmessig fornuftig kosthold
gjennom mer bruk av korn, grønnsaker og fisk, så er det grunn til å tro at
landet allerede er overbefolket.
3. Et høyt befolkningstall kan
opprettholdes gjennom ekstrem bruk av fisk i kostholdet, men dette blir et
moralsk spørsmål når vi betrakter oss som forvaltere av verdens knappe
proteinressurser.
Pkt. 1.5:
1. Med dette oppnår vi at all
spekulasjon gjennom pengesystemet opphører.
2. Vi fratar bankierene
muligheten til å plyndre det norske folk gjennom pengesystemet.
3.
Gjennom tilførsel av fripenger kan folkets produktive kraft forløses, og det er
mulig å stille til rådighet i samfunnet penger nok til å kjøpe all salgbar
produksjon.
4 Utenlandske banker er unødvendige og skadelige. Ved slike
etableringer kan verdensbankierene plyndre landet direkte gjennom sine egne
penger.
5. Norskeide spare- og forretningsbanker kan velge å drive som før, de kan oppløse seg selv
eller de kan velge å bli filialer av Norges Bank på ikke-forretningsmessig basis.
Pkt. 1.6:
1. Grunnlønnen vil fungere som en sterk forenkling
av mange tjenesteytende tiltak.
2. Gjennom grunnlønn kan samfunnets
inntekt fordeles. Grunnlønnen vil øke i takt med produksjonen.
3. Den
økonomiske trygghet grunnlønnen gir vil bidra til bedre trivsel, velferd og
helse.
4. Grunnlønnen vil virke forebyggende mot kriminalitet.
5. Når en stor del av den felles verdiskaping blir betalt ut gjennom
grunnlønn, vil dette styrke ansvarsfølelse, solidaritet med eget folk,
fellesskapsfølelse og samfunnsånd.
6. Grunnlønnen kan brukes som
virkemiddel for å styrke bosettingen ute i distriktene.
7. Grunnlønnen
kan trekkes inn eller reduseres hvis personen ikke viser vilje til å delta i de
forpliktelser fellesskapet venter av ham, f. eks. det å arbeide.
8.
Grunnlønnen som del av pris på total produksjon til forbruker vil ikke komme
fram gjennom noen automatikk. Den vil alltid måtte bli en politisk avgjørelse
(se pkt. 1.29).
9. Grunnlønnen vil selvsagt også gi kjøpekraft til
tjenester av alle slag, f. eks. en ferie eller to i året på høyfjellshotell.
10. Husmorlønn og barnebidrag kan etter passende regler anvendes som
befolkningsregulerende mekanisme.
11. I et samfunnsøkonomisk perspektiv
- på samfunnsbudsjettet - er studier en utgiftspost uansett hvordan de blir
finansiert. Studielønn blir billigere for samfunnet enn studielån fordi renten
kommer i tillegg på lånet. Forskjellen i utgift mellom lønn og lån er altså
renten, men på statsbudsjettet vil selvsagt lån fortone seg billigere enn lønn
fordi lånet blir betalt tilbake, men for samfunnet må jo lånet belastes
inntektssiden og kan derfor aldri betales tilbake. Det som er forbrukt er borte
for alltid. Studielønnen skal betales ut som fripenger og vil ha grunnlønnen
innbakt i seg.
Pkt. 1.7:
1. Våre nåværende skatte-, toll- og
avgiftsordninger er nært knyttet til gjeldspengesystemet. Ved innføring av vår
fripengeordning faller behovet for skatter og avgifter i vesentlig grad bort.
Grunnlønn og fellesutgifter blir gitt eller betalt i omløp. Pengene blir så
dratt inn igjen ved at de blir innkalkulert i vareprisen ved videresalg fra
salgssentralen til grossister og detaljister.
2. Priskontroll
praktiseres for å forhindre urimelige prisfastsettelser eller urettmessig store
fortjenester.
3. Vår nåværende beskatning er bare en måte å dekke
utgiftene i samfunnet på, en meget tungvint og upraktisk måte. Ved å omfordele
slik vårt program skisserer vil samfunnet bli tilført nok penger til å avta all
salgbar produksjon. Vi har dermed avskaffet et av de største problemer som
kapitalismen har påført oss: en stadig voksende pengemangel i samfunnet.
4. Jordrenten - grunnrenten - er tradisjonelt definert som det overskudd
et bestemt jordstykke kan gi ut over hva man med samme innsats av arbeide og
kapital kan få ut av den minst innbringende jord som er i anvendelse. Jordrenten
er en arbeidsfri inntekt, og hvis den får bevege seg fritt og være minimalt
eller ikke beskattet, slik det er vanlig i store deler av verden, vil den kunne
bli like lammende og ødeleggende for økonomien som pengerenten, og virke like
urettferdig. Sett fra fellesskapets - folkets - side, det norske og det samiske
folk, ville det ideelle derfor være at all samfunsskapt jordrente eller
samfunsskapt beliggenhetsverdi settes lik null eller at den i det vesentlige
tilfaller fellesskapet. Stor jordoppsamling og all spekulasjon med jord må i et
hvert fall hindres selv om grunnlønnen, fellesutgiftene og vår finans- og
pengeteknikk langt på vei opphever skadevirkningene gjennom sin omfordeling av
produksjonen. At samfunsskapt jordrente eller beliggenhetsverdi settes lik null
eller tilfaller fellesskapet, vil i praksis si at den private eiendomsrett til
jord er opphevet eller begrenset og at brukeren bare sitter igjen med en
arvelig, privat bruksrett. I vårt tilfelle tilkjenner vi folket eiendomsretten
til jorden og ressursene i hav og på land. Dette er i pakt med odelslovens ånd
og urgamle nordiske og samiske tradisjoner.
Det er den tradisjonelt høye
grunnrenten i fiskeriene som har gjort det mulig å befolke store deler av kyst-
og Nord-Norge. Den bør derfor gjenskapes, høynes og opprettholdes. Det er bl. a.
derfor vi vil ha et fiskeriregime som er dreid over til ikke salgbare
mannskvoter i stedet for annen kvoteordning.
5. I praksis vil dette bety
at for landbruksjord kan og vil alt bli som det er i dag; den selges eller
kjøpes til regulert odelstakst eller landbrukstakst og etter de gjeldende lover.
For grunn til boligformål, fritidseiendommer, næringsformål og offentlige formål
skal prisene reguleres og holdes lavt i alle områder. Det skal ikke kunne drives
privat spekulasjon med livsgrunnlaget; livsrett gir også rett til
livsgrunnlaget. Ressurser av alle slag i hav og på land er i folkets felleseie,
og forvaltes etter bruksrett til fellesskapets og brukerens beste.
Pkt. 1.8:
1. Assuranse er blitt et verktøy til spekulasjon.
Forsikringsselskapene står gjennom sine fondsoppbygginger i nær kontakt med
bankvesenet. Det er derfor naturlig at også denne tjenesteyting blir overtatt av
Norges Bank.
2. Ulykker og skade er en utgift i samfunnet. Det er derfor
naturlig at omkostningene blir kalkulert direkte inn i vareprisen.
3.
Nåværende forsikringsselskaper kan om ønskelig bli forsikringsfilialer av Norges
Bank.
4. Ordningen vil bli langt billigere rent driftsmessig.
Pkt. 1.9:
1. Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond
fungerer som et verktøy for utplyndring av utviklingslandene, og er helt i
hendene på verdensbankierene. Gjennom disse institusjoner kan landene i den
tredje verden kontrolleres og dirigeres. Hver dag mottar de 200 millioner dollar
i rentebetaling fra landene i den tredje verden. Dette er dobbelt så mye som de
får i "utviklingshjelp", og hele 1/3 av denne "hjelpen" går utelukkende til å
dekke rentene på tidligere lån. Denne plyndring er en av årsakene til
økokatastrofer og flyktningeproblemer fra land i den tredje verden. Øst-Europa
er på vei til å komme i samme stilling. Sletting av gammel gjeld og nye
rentefrie lån er eneste rettferdige vei å gå. Pengene skaffes til veie gjennom
statlige innskudd fra rike land.
2. Utviklingslandene hjelpes til å
utvikle et nasjonalt fripengesystem for å kunne fri seg fra de internasjonale
gjeldspenger.
3. Hvis Norden kunne etableres som ei gjeldspengefri sone,
kunne dette i sterk grad bidra til økonomisk frigjøring av hele menneskeheten.
Særlig ville Baltikum fort kunne la seg inspirere, og etter hvert hele
Øst-Europa.
Pkt. 1.12:
1. NØH vil fungere som en effektiv og
rasjonell økonomisk ledelse av landet. Landet vil bli drevet som et konsern der
produksjon og omsetning mest mulig skjer i privat drift og der virksomheten i
vesentlig grad er eid av de ansatte.
2. NØH vil bli et smidig og
effektivt redskap for regjeringen i dens bestrebelse på å oppnå målsettingen i
pkt. 1.3.
3. De nåværende departementer vil i vesentlig grad kunne
slankes ved at deres funksjoner blir overført til NØH og sortere under
Forsyningssentralen. De vil her komme til syne som sentrale underkontor av
forskjellig slag: Industrisentralen, Fiskerisentralen, Landbrukssentralen,
Skogbrukssentralen, Energisentralen, Transportsentralen osv. Hver sektor av
betydning på samfunnsregnskapets inntektsside vil få sitt underkontor.
4. Hvert underkontor skaffer til veie alle nødvendige data på sin sektor
til bruk for NØH, og de formidler bestillinger fra Forsyningssentralen etter
beste skjønn.
5. NØH med alle sine underkontor blir til enhver tid
forsøkt drevet som en mest mulig effektiv og rasjonell organisasjon til ledelse
av landets økonomiske virksomhet.
Pkt. 1.13:
1. Fordelen med
de her beskrevne funksjoner til Norges Bank er at kapitalismens verste
skadevirkninger blir fjernet: Den akselererende gjeldssetting i samfunnet
forsvinner med renten, der vil alltid være nok penger i omløp til å kjøpe all
salgbar, behovsdekkende produksjon, og inflasjonen vil forsvinne.
2.
Kapitalismens økonomiske lover, prisens avhengighet av tilbud og etterspørsel,
alles kamp mot alle, den enes død den annens brød, og loven om stadig
eiendomstap blir avskaffet. Nye økonomiske lover med en ny samfunnsånd, en for
alle og alle for en, som konsekvens blir virksomme.
3. Egoisme -
individets vilje til å ville seg selv vel - er satt inn i et system som får
positiv virkning for helheten. Egoismen er tatt i altruismens tjeneste.
4. Penger var opprinnelig noe som hadde egenverdi: Gull- og sølvpenger
kunne fungere som byttemiddel på grunnlag av sin egenverdi, d.v.s. sin
metallverdi. En pengeseddel var i sin opprinnelige form en kvittering fra banken
for deponerte varer, gjerne gull, sølv, edelstener eller andre verdigjenstander
som ble lagt inn i banken - "det sterke rommet" - til oppbevaring. Kvitteringen
kunne så overføres til tredjeperson, og slik tjene som byttemiddel.
Så lenge
pengesystemet var bygd på gull- eller sølvstandarden, fungerte pengesedlene på
vegne av det gull eller sølv som ble oppbevart i banken. Man hadde dermed i
utgangspunktet et positivt pengesystem, d.v.s. der lå positive verdier til grunn
for byttemiddelet. Så lenge disse sedlene ble betalt eller gitt i omløp, forble
pengesystemet positivt. Det er når pengene lånes i omløp at systemet blir
negativt. I dag har vi et slikt negativt pengesystem, d.v.s. det ligger negative
verdier - gjeld - til grunn for byttemidlene. Under vår nye pengeteknikk blir
pengesystemet igjen et positivt system. Norges Bank blir en varedepositobank;
byttemidlene kjøpes (betales) eller gis i omløp og fungerer på vegne av de
registrerte varer. De fungerer på vegne av landets materielle vareproduksjon, på
vegne av inntektssiden (verdiskapningen) i samfunnsregnskapet.
5. At
Norges Bank er en varedepositobank betyr ikke at varer skal deponeres i bankens
kjellerhvelv. Det betyr bare at landets vareproduksjon og de importerte varer
kjøpes, registreres og delvis lagres i helt ordinære varelagre rundt om i landet
av NØH gjennom Forsyningssentralen og betales av NØH gjennom Norges Bank.
Dermed er varene - livsfornødenhetene - kommet i samfunnseie, og NØH kan
gjennom Norges Bankutstede en tilstrekkelig pengemengde til at varene kan
kjøpes av befolkningen. Pengene blir dermed billetten - krav - på varer som
fysisk befinner seg innenfor rikets grenser, og gjennom grunnlønnen,
fellesutgiftene og betaling til produsent blir varene fordelt (se komm. til
1.29).
6. Samfunnet trenger selvsagt ikke å "spare" penger. Banken
tjener bare som oppbevaringssted for folks tilgodehavende eller kjøpekraft.
7. Folk må ikke hindres i å gjøre hva de vil med sine egne penger innen
lovens rammer. Hvis noen av de eksisterende forretnings- og sparebanker finner å
kunne fortsette som finansieringsinstitusjoner med grunnlag i folks sparepenger,
er dette en kurant sak. De eneste henvendelser slike institusjoner vil få er
lånesøknader som er avvist av det offentlige bankvesen. Økonomisk kreativitet,
dristighet og risikoprosjekter som er blitt avvist av det offentlige bankvesen
kan her finne en mulig finansieringskilde, jfr. pkt 1.32 og finanskapitalens
rett på inntil 40 % av eierforholdet i private bedrifter. Innen vårt
fripengesystem vil slike finansinstitusjoner ikke ha noen negative virkninger,
verken for helheten eller den "menige mann". Alle normale lånebehov vil kunne
dekkes med rentefrie lån i det offentliges bankvesen.
Pkt.
1.14:
1. At NØH kjøper produksjonen er et middel til å skaffe seg
kontroll over grunnlaget for pengeutstedelsen. I tillegg gir det mulighet til en
effektiv og demokratisk styring av landet.
2. Direktesalg fra produsent
utenom Forsyningssentralen må belegges med omsetningsavgift for å få inkludert
grunnlønn og fellesutgifter i vareprisen.
3. NØH sikrer seg at
produksjonen blir solgt ved at det bare er markedets behov som via
Salgssentralen og Forsyningssentralen blir formidlet til produsentene.
4. Ved at NØH kjøper produksjonen og fordeler den gjennom grunnlønn og
fellesutgifter, er et statlig tjenerprinsipp satt i verk på det
kollektive plan. Staten er gått over fra å virke etter røverprinsippet til å
virke etter tjenerprinsippet, fra å ta til å gi. Staten er blitt en tjener for
folket. I dag er det folket som er tjenere for staten. Produksjonen blir kjøpt
og fordelt av fellesskapet ved hjelp av gjeldsfrie penger. Staten er ikke lenger
en skatteflående fiende men en givende venn.
5. At NØH kjøper
produksjonen vil særlig ha betydning for kystdistriktene. Fiskerne vil alltid
kunne garanteres gode priser og avsetning. For tilvirkerne gjelder at de kan
garanteres avtak og slipper å bekymre seg for eksportmulighetene. Disse tar
Eksportsentralen seg av. Avsetningskrisene vil opphøre så lenge det er marked
for fisk i verden.
6. At NØH kjøper produksjonen og den dermed kommer i
samfunnseie betyr at vi legger oss inn under en av sosiologiens vesentligste
lovmessigheter: Jo mer den enkelte lar sin arbeidsinnsats gå til fellesskapet,
og jo mer han dekker sine behov fra det han får fra fellesskapet, desto mer
harmonisk blir samfunnet.
Pkt. 1.15:
1. Det innenlandske
byttemiddel må være løst fra all annen valuta for å hindre valutaspekulasjon og
for å hindre at depresjoner i verdensøkonomien får for sterk virkning i norsk
økonomi.
2. Ved at kroneverdien låses til en gjennomsnittlig timelønn,
blir den knyttet til den realøkonomisk viktigste faktor: arbeidet. Vi får en
stabil måleenhet som knytter sammen arbeid og pris.
3. Kronens
kjøpekraft vil variere i takt med effektivisering og rasjonalisering av
produksjonsprosessene og med størrelsen av grunnlønn og fellesutgifter.
Oppsparte penger vil derfor gjerne øke i verdi ved et fast samfunnsmessig
utgiftsnivå.
4. Anvendelsen av den inntjente valuta må prioriteres.
Innkjøp av produksjonsutstyr som ikke kan lages i Norge må komme først. Vi
finner det rimelig at utenlandsreiser blir prioritert høyere enn ønskelige varer
og luksusvarer (se kommentarene pkt. 1.23.2).
5. All inntjent valuta bør
anvendes av hensyn til våre internasjonale økonomiske forpliktelser til
gjenkjøp.
6. Kursen på kronen i forhold til annen valuta fastsettes
etter nærmere bestemte regler, f. eks. ved at en norsk timelønn sammenlignes med
en gjennomsnittlig timelønn i EU, eller ved at prisen på innholdet i en norsk
varekurv sammenlignes med prisen på det samme innholdet i en tilsvarende
varekurv i EU regnet i euro.
7. Verden trenger ett eller flere
internasjonale byttemidler. En utenlandskrone kan være Norges bidrag inntil en
varig og felles løsning på dette problem er fremskaffet.
En konvertibel
utenlandskrone kan være nyttig som betalingsmiddel for import dersom vi står i
beit for utenlandsk valuta. Dermed slipper vi å låne til høy rente for å betale
importen.
Pkt. 1.16:
1. De tiltak som her er nevnt vil fjerne
en stor del av samfunnets gjeld. Når renten i tillegg fjernes, lettes
gjeldsbyrdene betraktelig. Produksjonsprisene vil falle vesentlig på grunn av
dette, og kjøpekraften øke avhengig av nivået på fellesutgiftene.
2.
Konkurranseevnen overfor utlandet styrkes vesentlig.
3. Gjennom
konkurser blir i dag gjeldspenger forvandlet til fripenger. Sett f. eks. at en
person låner 10 millioner og går konkurs etter at pengene er brukt opp. Da blir
pengene avskrevet av banken som eier pengene, og samtidig forblir de i
sirkulasjon ute i samfunnet. De kan dermed bidra til å redusere gjelden ute i
samfunnet uten ytterligere gjeldsskapning og slik bidra til ny oppgangstid. Det
er derfor ulike finansministre kan skryte av etter hver økonomisk depresjon som
de og deres eget gjeldspengesystem er skyld i at nå går alt så meget bedre. Fra
1989 - 1992 opplevde Norge 19025 konkurser. Hvor store tapene er får vi aldri
vite. Disse pengene har frigjort seg fra gjeld og renter, og har derfor en
positiv effekt på samfunnsøkonomien. Men - før eller senere finner disse pengene
tilbake til banken som nedbetaling av gjeld, og når de så blir lånt ut på nytt,
er de atter gjeldspenger og kan begynne en ny runde med konkurser og
tvangsauksjoner.
4. En stor del av den totale rentebelastning i
samfunnet er innbakt i prisene, og utgjør en vesentlig del av disse - 30 - 45 %.
Når folk tror at de "tjener penger" på sine bankinnskudd, er dette derfor en
illusjon. Ca. 80 % av befolkningen har direkte tap på grunn av rentesystemet, 10
% kommer ut i null mens ca. 10 % har fortjeneste (se Fig. 2). I 1987 var den
totale gjeldsbyrde 765 milliarder kroner, og renten beløp seg til 128,5
milliarder kroner.
Hvis vi antar at renteandelen i prisen på de samlede
varer og tjenester ligger på 40 %, vil vi for en nettolønn på kr. 150.000 etter
skatt få at kr. 60.000 går til å betale den rente som er innbakt i prisen. For å
komme ut med fortjeneste i dette spillet, må en person med en slik lønn derfor
ha mer enn 1 million kroner stående til forrentning i banken med 6 % p. a. Hvis
boutgiftene er store, kan renteandelen bli betraktelig større.
Pkt.
1.17:
1. Under denne ordning vil tildelingen av den personlige bankkonto
være det som konstituerer det fulle medlemskap i samfunnet.
2.
Høytideliggjøringen av denne begivenhet vil styrke ansvar og samfunnsånd og øke
følelsen av tilhørighet til eget folk og land.
Pkt. 1.18:
1.
At det her står at "alle som kan arbeide bør arbeide" må ikke forstås slik at
alle arbeidsføre skal tvinges til å arbeide. Den enkelte bør bare om mulig gjøre
seg fortjent til grunnlønnen. "Arbeide" er et ord som skal brukes i videste
forstand. F. eks. er husmoryrket med ansvar for barn et særdeles fullverdig
arbeid. Grunnlønnen kan gi mulighet for arbeidsfrie perioder som
husmorpermisjoner, velferdspermisjoner, etterutdanningspermisjoner, fleksible
arbeidstidsordninger, alt sammen ordninger som kan komme både individ og samfunn
til gode. Vi tror ikke på myten om at folk flest er late, og ute etter å snylte
mest mulig på andre. Med vår samfunnsform tror vi tvert imot at alle vil yte
etter evne når de får etter behov.
Pkt. 1.19:
1. Dagens
assuranseordninger tilhører det kapitalistiske systemet og må avskaffes.
2. Det betales ingen forsikringspremie på fast eiendom og
produksjonsmidler. Forsikringssvindel forebygges på samme måte som i dag.
Pkt. 1.20:
1. Når renten fjernes, vil de velbeslåtte kunne
søke seg andre spekulasjonsobjekter. Dette må forhindres gjennom lovverket.
Kunst, frimerker, gull, diamanter, risikobetonte prosjekter eller nyetableringer
kan på ufarlig vis tjene til slikt.
Pkt. 1.21:
1. Gjennom
privat drift blir arbeidsglede og skaperevne forløst på best mulig måte både for
individet og for samfunnet.
2. God betaling fra NØH til produsent er
bedre enn dårlig betaling. Dette vil gagne både produsentene og samfunnet
gjennom den iver og arbeidsglede det skaper. Pris til produsent er relativt
likegyldig fordi det alltid fra Norges Bank kan stilles kjøpekraft til rådighet
for konsumentene gjennom utbetaling av grunnlønn og fellesutgifter (se pkt.
1.29).
Pkt. 1.22:
1. To-skiftsordningen vil være nødvendig
bare i en overgangsperiode. På den ene siden vil det skape arbeid til flere, og
på den andre siden vil det være nødvendig for i størst mulig grad å kunne dekke
det innenlandske behov av egen produksjon. Når tingene "går seg til", vil man,
om ønskelig, kunne gå vekk fra en slik ordning.
Pkt. 1.23:
1.
Blant de arbeidsledige, studenter og skoleelever, pensjonister og uføretrygdede,
ved effektivisering og rasjonalisering av tjenesteyting i det offentlige, og ved
full behovsdekning av barnehager og skolefritidsordninger ligger det et
potensiale av minimum 300.000 arbeidssøkere som i det alt vesentlige kan settes
inn i arbeid på driftsregnskapets inntektsside.
2. Den nye produksjonen
kan deles i tre kategorier: nødvendige varer, ønskelige varer og luksusvarer.
Igangsetting av produksjonen prioriteres i nevnte rekkefølge. Når de nødvendige
varer er produsert i tilstrekkelig mengde, økes produksjonen av de ønskelige
varene. Siden kommer luksusvarene.
3. Bedriftene kan i de fleste
tilfeller være små eller mellomstore. De skal være høyteknologiske og mest mulig
arbeidseffektive. De skal være desentraliserte og produsere primært for det
innenlandske markedet.
4. I den grad det er nødvendig brukes våre olje-
og gassinntekter til å finansiere innkjøp av høyteknologisk produksjonsutstyr
som ikke kan framstilles i Norge.
5. Bedrifter som produserer
høyteknologisk produksjonsutstyr søkes tidlig igangsatt.
6.
Etableringskostnadene kan i prinsippet like gjerne gis som lånes til
produsentene inntil pengemengden i markedet er tilstrekkelig til å avta
produksjonen.
7. Etableringen av ny produksjon prioriteres etter hva som
er mest lønnsomt for landet.
8. Hvis staten står som eier av de
nyoppstartede bedrifter, vil eierforholdet bli overført til de ansatte så snart
dette er mulig og ønskelig.
9. Vår penge- og finansteknikk gjør at
utføring av arbeid - også på utgiftssiden i samfunnsregnskapet - ikke lenger er
et pengespørsmål. Realøkonomisk er det kun et spørsmål om ledig arbeidskraft og
livsfornødenheter for arbeidskraften.
Pkt. 1.24:
1. Alle
fellesutgifter blir betalt i omløp. Derfor faller tradisjonell beskatning bort.
Pengene dras inn gjennom en inndragningsavgift ved salg fra Salgssentralen (se
pkt. 1.29).
2. Hvis en kommune ønsker å bestride utgifter som ikke blir
dekket av de statlige rammebevilgninger, kan koppskatt, skatt p.r. person,
ilegges av kommunestyret. Prosjektet må i så fall godkjennes av fylkesmannen.
Pkt. 1.25:
1. Frihandel er et vakkert og velklingende ord, men
det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet, og er like ødeleggende for
samfunnsøkonomien som rentene. Det var de engelske kapitalister som satte fart i
ordningen på slutten av 1700-tallet for å skaffe seg marked for sin
industriproduksjon. I dag er frihandelen et nødvendig verktøy for
verdensbankierene i deres anstrengelser for å skaffe seg verdensherredømme.
Gjennom frihandel får de marked for sine varer som oftest er produsert i
lavkostland. Handelen skjer til fortrengsel av den innenlandske produksjonen.
Folkets forsyninger av nødvendige varer er dermed kontrollert av
verdensbankierene. Velstanden minker i takt med den fallende innenlandske
produksjon.
2. Gjennom de nye handelsavtaler kan man gi fri handel på
det norske marked for enkelte varer som vi ikke kan eller vil produsere selv,
eller man binder seg til å kjøpe bestemte kvanta. Til gjengjeld får Norge de
samme eller lignende rettigheter som eksportland.
3. I praksis vil det
ikke være mulig å importere for mer enn vi eksporterer; men våre enorme
inntekter fra olje og gass, samt fra våre andre ettertraktede eksportvarer, vil
gi oss mulighet for en langt større utenrikshandel enn vi har i dag. Og med hele
folket i arbeid, vesentlig for det innenlandske marked, vil vi med vår nye
pengeteknikk kunne nå en levestandard betraktelig høyere enn i dag - om
ønskelig.
4. Ved å bruke olje og gass som forhandlingskort, kan vi få
den handelsavtale vi måtte ønske både med EU og andre. Vår fastlandseksport til
EU utgjør en forsvinnende liten del av EUs produksjon for eget innenlandsmarked.
Faste leveranser av olje og gass vil være så verdifulle at vi ved fasthet i
forhandlingene vil kunne få tilnærmet frihandel for alle våre eksportvarer. Det
volum det er snakk om er tross alt ubetydelig. På grunn av våre olje- og
gassinntekter kan vi, om nødvendig, binde oss til å kjøpe for langt mer fra EU
enn vi eksporterer fra fastlands-Norge.
5. Importprisene blir påplusset
inndragningsavgift til dekning av grunnlønn og fellesutgifter.
6.
Eksportprisene er unndratt inndragningsavgiften.
7. Frihandel på
grunnlag av nasjonalstatenes behov er i orden. Det er når enkeltpersoner eller
multinasjonale konsern driver frihandel ut fra sine egne snevre økonomiske
interesser at handelen blir til skade for folkene og nasjonene.
Pkt.
1.26:
1. Norge er det geografiske og ressursmessige grunnlag for det
norske og samiske folk i deres livskamp, og skal derfor eies av disse folkene i
sin helhet, og av disse folkene alene, også hva bedrifter og næringsliv angår.
2. Å gjøre Norge til en allmenning i verden for innvandring og
internasjonal storkapital vil med usvikelig sikkerhet føre til allmenningens
tragedie, og folkenes undergang, det samiske først. Historien fra Nord- og
Sør-Amerika, Australia, Sør-Afrika, Israel og alle steder hvor fremmede
folkegrupper har slått seg ned har lært oss ei lekse som for alltid har gjort
oss blinde og døve for ethvert argument om det fargerike fellesskapets
fortreffeligheter.
Pkt. 1.27:
1. Når det norske og det samiske
folk er i fullt arbeid, har landet ikke bruk for flere arbeidsplasser.
Arbeidsgiverne skal da konkurrere om arbeidskraften. Å bygge ut arbeidsplasser
for fremmede folkeslag er meningsløst. Under en nasjonalsinnet økonomi er
næringslivet til for folkets skyld. Under gjeldspengesystemet er folkene til for
kapitalens skyld.
2. Økologiske betraktninger tilsier at Norge med vårt
nåværende innbyggertall sannsynligvis allerede er overbefolket.
Pkt.
1.28:
1. Siden våre myndigheter systematisk og bevisst har lagt ned norsk
industri til fordel for den internasjonale storkapital, er den offentlige sektor
den eneste som i den senere tid har kunnet gi folk arbeid. Den har derfor
svulmet opp og blitt uforholdsmessig stor. En god del av offentlig ansatte kan
derfor med stort samfunnsøkonomisk utbytte overføres til inntektsskapende virke.
Se også pkt. 10.1.
Pkt. 1.29:
1. Følgende oppsett viser
hvordan prisdannelsen vil skje under vår nye økonomiske ordning, og hvordan
pengene sirkulerer:
Totale utgifter for NØH:
Kjøp av all
produksjon fra
produsent....................................................kr.........X
Grunnlønn
og samfunnets totale fellesutgifter betalt i
omløp.....................kr.........Y
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Pris
på total produksjon til forbruker:
Produksjonsutgifter betalt av
detaljist til
NØH.......................................kr.........X
Inndragningsavgift
betalt av detaljist til NØH
og innkalkulert i
vareprisen....................................................................kr.....Y-Z
Omkostninger
og fortjeneste for
detaljist.................................................kr........Z
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Detaljhandelen
som samfunnsutgift "Z" blir dratt inn til NØH gjennom inndragningsavgiften, en
beskjeden, selektiv beskatning av eiendom og gjennom betaling for statlige
tjenesteytelser. Denne sum er tidligere betalt i omløp gjennom grunnlønnen.
Dermed er pengesirkulasjonen fullført og den nødvendige pengemengde til
samfunnets drift satt i omløp uten gjeldsskaping. Gjeldspengesystemet og dets
negative konsekvenser er dermed fjernet.
De forandringer vår økonomiske
nyordning medfører, vil trolig bli mindre merkbare for folk flest enn en
tilpasning til EU eller EØS-systemet.
2. Ved at prisen på produksjonen
settes lik de totale samfunnsutgifter unngår man inflasjon, deflasjon og
stagflasjon.
Pkt. 1.30:
At oppfinnere og oppfinnelser blir
oppmuntret og tatt vare på vil trolig ha større betydning enn investeringene i
ordinær forskning.
2. Med samfunnet som eksistensform mener vi det
samfunn og samhold mellom menneskene som har objektiv eksistens, som eksisterer
i kraft av seg selv, og derfor er betinget av genetiske faktorer; det er altså
snakk om kjøtt blod og ånd. Dette i motsetning til samfunnssystemer og ordninger
som bare er tankeformer, og derfor bare har relativ eksistens, f. eks.
økonomiske og statlige systemer og ordninger. Samfunnet som eksistensform og
samfunnssystemene som tankeformer bør og må ikke stå i strid med hverandre.
Dette vil alltid avstedkomme negative virkninger.
Pkt. 1.31:
Sender vi utviklingshjelp i form av norske utenlandskroner eller utenlandsk
valuta, vil dette i sterk grad kunne bidra til å styrke og opprettholde det
internasjonale plyndringssystem. La oss gjøre et lite forsøk på å forstå hva som
skjer med de penger som blir bevilget over statsbudsjettet til utviklingshjelp,
eller som blir samlet inn hvert år til de forskjelligste gode formål.
La oss
tenke oss at vi har samlet inn 100 millioner kroner som er tenkt brukt til ett
eller annet godt formål i et land i den tredje verden - la oss si de skal brukes
til bygging og drift av skoler. Det som videre skjer er dette:
1.
Pengene som står på konto i en norsk bank blir overført til konto i en bank i
vedkommende land.
2. Pengene blir vekslet om til en pengemengde
tilsvarende 100 millioner kroner i mottakerlandets pengeenhet, og står fremdeles
på konto i dette landet.
3. De 100 millioner i norske kroner er nå
havnet som utenlandsk valuta i landets sentralbank.
4. Den sum man har
byttet til seg av landets pengeenhet blir så brukt til det den var tenkt brukt
til: Bygging og drift av skoler.
5. De 100 millioner i norske kroner,
som er gangbar mynt over hele verden, kan nå brukes til to ting: De kan enten
anvendes til å betale renter og avdrag på landets utenlandsgjeld - de går da
gjerne til Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond - eller de kan
brukes til kjøp av varer i utlandet. I det siste tilfellet havner pengene svært
ofte hos de multinasjonale storkonsern, gjerne som betaling for våpenkjøp.
Landet har nå fått verdier for 200 millioner kroner.
6. På sin vei
videre havner de 100 millioner kroner til slutt tilbake i Norge. Her kan de
brukes til tre ting: De kan (1) brukes til å betale gjeld utlendinger måtte ha i
Norge, de kan (2) bli brukt til kjøp av norske varer, eller (3) de blir vekslet
om til utenlandsk valuta, og tjener således til å tappe den norske
valutabeholdningen. Det er som regel det siste som skjer.
Vi vet for
lite om norsk utviklingshjelp til å vite hvor stor del av denne hjelpen som
skjer i form av varer kjøpt i Norge, men vi har grunn til å tro at det er en
forsvinnende liten del. Det har lenge vært norsk politikk - særlig ivret fram
fra venstresiden - at hjelpen nettopp skal skje i form av penger og ikke i form
av norskproduserte varer. Venstresiden i norsk politikk samt alle velmenende
"humanister" er altså med på å føre milliardvis av skattebetalernes penger rett
i lommene på verdensbankierene, enten som renter og avdrag til Verdensbanken og
Det Internasjonale Pengefond eller som varekjøp - særlig våpen - fra
multinasjonale konsern eid av nettopp verdensbankierene. De er altså med på å
opprettholde det kapitalistiske plyndringssystemet som de hevder å ville
bekjempe.
Det skulle være moro én gang å få en forklaring - f. eks. fra SV
eller RV - på denne forunderlige atferden. Samtidig kunne vi kanskje også få
vite hvorfor de ikke er interessert i å hjelpe disse landene til å utvikle et
fripengesystem løst fra de internasjonale plyndringspenger, slik at landene kan
bygge de skoler og alt annet de måtte ha bruk for uten norske kroner.
1.32:
1. Med denne ordning vil en ansatt bli medeier i bedriften
med det ansvar og de rettigheter og plikter dette medfører.
2. Det vil
fremme arbeidsiver, arbeidsglede og yrkesstolthet, yrkesidentitet og
samfunnsmessig medansvar, og det vil redusere den generelle fremmedgjøring til
arbeid og arbeidsplass.
3. Denne ordningen vil hindre at norske
arbeidere blir solgt som kveg sammen med arbeidsplassen sin til utenlandske
spekulanter. Bedriften kan fremdeles avhendes til en norsk oppkjøper, men de
ansatte vil da selv ha akseptert salget, og de vil fortsatt ha sin andel i den
nye bedriftskonstellasjonen.
4. Den norske arbeider blir likestilt med
bønder, fiskere og andre selveiere, og han kommer ut av det uverdige forhold som
salgbar lønnsslave som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for å ha latt ham
forbli i.
5. Eieforhold oppnådd gjennom investering av penger har hatt
altfor gode kår i det kapitalistiske samfunnet. En bedrift kunne ikke blitt bygd
opp uten de ansattes arbeid. I et ikke-kapitalistisk samfunn gir denne ordning
en rimelig fordeling av eierforholdet i en bedrift mellom penger og arbeid.
6. Under vår nye pengeteknikk er pengene - byttemidlene - et felleseie;
de stilles gratis til rådighet for landets innbyggere og alle har lik tilgang
til dem. Det er derfor ingenting som tilsier at penger skal ha forrang for
arbeid i etablering av eieforhold. Vi er av den mening at alle naturressurser og
samfunnets byttemidler, pengene, bør stilles likerettig og gratis til rådighet
for folkefellesskapet. Dette tilhører de "glemte" menneskerettigheter.
1.33.
1. Under Det Folkeøkonomiske System vil det bli hard konkurranse om arbeidskraften. Dette kan føre til vansker med å få arbeidskraft til nødvendig offentlig tjenesteyting. Det kan derfor bli nødvendig med beordringer for å få disse tjenester utført.
2. De nevnte tjenester ligger alle på samfunnsregnskapets utgiftsside. Å skaffe folk gjennom lønnsmessig motivering kan bli dyrt for den inntektsskapende del av befolkningen. En slik samfunnstjeneste vil derfor lønne seg for samfunnet som helhet.
3. Gjennom samfunnstjenesten kan man unngå å hente inn arbeidskraft fra fremmede land med alle de problemer dette medfører.
4. En barnehageavdeling består gjerne av 15 barn og 3 voksne. Ved at barna er i barnehagen blir maksimalt 15 foreldre frigjort til arbeid i samfunnet - om de ønsker det. En ansatt i barnehagen kan altså frigjøre 5 foreldre til arbeidslivet - netto 4. Dette betyr at barnehager er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme.
5. Gjennom hele det norske folks historie har samfunnstjeneste vært en nødvendig og avgjørende del av folkets liv. Jegrene jaktet til beste for fellesskapet, fiskerne fisket, kvinner og barn sanket, de våpenføre forsvarte flokken/stammen/folket, eldre søsken og slektninger hjalp til med barnepass, og alle hjalp og pleide de eldre.
På grunn av de barske klimatiske forhold i Norge i de 10-12000 år folket har levd her, er evnen til altruistisk handling trolig bedre utviklet enn under mildere himler. Det er bare i de siste tiår at slike tjenester er blitt komersialisert - og og i det aller siste privatisert.
Privatiseringen på dette feltet skjer for at - til sist - de internasjonale pengefyrster også skal kunne suge ut og plyndre folket ved hjelp av deres folkebeskyttende instinkter. Det gode tas også her i det ondes tjeneste - og det er folkesvikerne på tinget som setter det hele i verk.
OPPSUMMERING
I en liten oppsummering vil vi peke på
følgende vesentlige elementer i programmet:
1. Byttemidlet - pengene -
vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan nå til enhver tid
stilles til rådighet i tilstrekkelig mengde. Økonomi: Skaping av arbeidsplasser,
produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke
lenger være et pengespørsmål men et spørsmål om tilgjengelig arbeidskraft,
ressurser, kunnskap og rettferdighet.
2. Arbeidsfri inntekt på grunn av
eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller
begrenses.
3. Norsk jord og norsk havområde er i det norske og det
samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt på grunn av eieforhold til jorden
som begrenset ressurs kan med vårt alternative økonomiske system hindres. Dette
er i odelslovens ånd og også i pakt med de samiske tradisjoner.
4. Private bedrifter vil være i felleseie mellom investert arbeid og investerte
penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger lønnsslaver, men
selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt
til å frembringe.
5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og
uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og
- ikke minst - kunnskap.
De økonomiske "problemer" vil fordampe som
nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en
umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk
konkurranse om arbeidskraften, og drivet i retning av eksponensiell gjeldsvekst forsvinner
sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kjøpekraft vil kunne utstedes i
et omfang stort nok til å kunne avta alt hva næringslivet er i stand til å
frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til
investering og nyskaping vil ikke lenger være en periodisk mangelvare. Vold,
kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil
bli likelig fordelt og vil øke med den økende produksjon. Landet vil bli en
veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er
avverget.
AVSLUTNING
Marxismen er i praksis avgått ved døden,
og dens paradigma står som gravskrift. Kapitalismen er nå nærmest enerådende.
Den brer seg som en tærende parasitt som øder land og miljø, utrydder de små
folkeslagene og oppløser folkefellesskapene. Den bærer kimen til sin egen død i
seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor
inne til å lete etter en vaksine mot denne livsøder. Vi må finne botemidlet og
vi må begynne å forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilhørende
verdensordning på det nye som må komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny
ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale
samarbeid.
Både marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk
økonomisk oppfatning. De så på arbeid og kapital som de sentrale
produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten på arbeidet, kapitalismen på kapitalen.
Ingen av dem var villig til å se på jorden som en selvstendig og likeverdig
produksjonsfaktor. Økokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant
noen av dem løsningen på pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen
i Calcutta og jakttid på gatebarn i Brasil roper høyt mot himmelen om at
galskapen og urettferdigheten stiger stadig høyere.
Det nye paradigma
som famler seg fram i det stille på verdensarenaen må etter vår mening
tilfredsstille vise elementære krav for å kunne gi en løsning på krisene. Disse
kravene er følgende:
1. Paradigmaet må identifisere bristen i det
eksisterende system, d.v.s. årsakene til elendigheten.
2. Paradigmaet må
gi en tilnærming til livet og tilværelsen som faller sammen med folks sentrale
forventninger. Det må f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det må kunne anvise
presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppnås av den enkelte innen rammene
av fellesskapet. Det må være begripelig for folk flest.
3. Paradigmaet
må kunne gi oss mekanismen for utføringen av to viktige oppgaver:
a: Det
må kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk
av vold og makt. Å puste liv i det nye på samme måte som Boris Jeltsin da han i
oktober 1993 innførte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er dømt til å ende med
forferdelse.
b: Mekanismen må være selvoppholdende for samfunnet. Den
gir oss likevektsamfunnet. I økologisk forstand kan vi si at den virker som et
homeostatisk prinsipp.
4. Paradigmaets økonomiske fundamenter må kunne
beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de
i prinsippet må kunne falsifiseres. Paradigmaet må derfor være en vitenskapelig
basert teori.
5. Paradigmaets fundamenter må hvile på både en moralsk og
en antropologisk tradisjon som er uangripelig.
Så langt vi er i stand
til å se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og økonomiske ordning i
alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til
hver enkelt å vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er
åpenbart. At det også kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er
vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er
i stand til å få øye på for det norske samfunn, og den vil trolig være den beste
for ethvert europeisk samfunn som ønsker å holde seg utenfor EU og det
kapitalistiske system. Det det nå gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi
plasserer oss. Enten støtter man aktivt - eller i sløv likegyldighet - det
gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller så støtter vi denne
ordning og forkorter fødselsveene for det nye som må komme.
Det hviler
et tungt ansvar på det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som
resten av verden, både den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke
til. På grunn av vår rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi høyt
respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre
forutsetninger for og muligheter til å gå foran og skilte stien. Vi kan bidra
med tidlig å gi kapitalismen - dette økonomiske og samfunnsmessige villskudd -
ulivssår. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og
politikere større grunn til å forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion
enn det åndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO,
statskirken og den sosialøkonomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere
og verdensbankierer, - disse "denne verdens
fyrster".
Brutto nasjonalprodukt etter næing. Mill.kr
|
1986 |
1987 |
1988 |
1989 |
1990 |
1991 |
|
|
Bruttonasjonalprodukt |
513718 |
561480 |
583278 |
621383 |
661669 |
686 732 |
|
Næringsvirksomhet |
392806 |
431687 |
450028 |
485929 |
517615 |
|
|
Primærnæringer |
16021 |
17695 |
17689 |
17568 |
19306 |
|
|
Jordbruk |
9081 |
9789 |
9678 |
10599 |
11635 |
|
|
Skogbruk |
2776 |
3172 |
3659 |
3650 |
3987 |
|
|
Fiske og fangst |
4161 |
4734 |
4352 |
3319 |
3684 |
|
|
Oljevirksomhet |
56629 |
57746 |
50349 |
76891 |
95170 |
|
|
Råolje og naturgass |
50966 |
51759 |
44383 |
69755 |
87208 |
|
|
Rørtransport |
5663 |
5987 |
5966 |
7136 |
7962 |
|
|
Industri og bergverksdrift |
77216 |
86229 |
91074 |
93130 |
92375 |
|
|
Bergverksdrift |
1585 |
1639 |
1568 |
1865 |
1787 |
|
|
Industri |
75 651 |
84590 |
89506 |
91265 |
90589 |
|
|
Skjermet industri |
20719 |
23595 |
24823 |
25865 |
26826 |
|
|
Utekonkurrerende Industri |
13821 |
16417 |
21 M |
22769 |
18983 |
|
|
Hjemmekonkurrerende Industri |
41111 |
44578 |
42991 |
42631 |
44780 |
|
|
Elektrisitetsforsyning |
19077 |
20892 |
22912 |
24326 |
25445 |
|
|
Bygge- og anleggsvirksomhet |
27831 |
34334 |
36349 |
30651 |
27568 |
|
|
Varehandel |
54694 |
58893 |
61 198 |
61 427 |
64 541 |
|
|
Utenriks, sjøfart og oljeboring |
11617 |
8547 |
11242 |
16322 |
18398 |
|
|
Utenriks sjøfart |
8898 |
6250 |
9251 |
14424 |
16910 |
|
|
Oljeboring |
2719 |
2297 |
1991 |
1898 |
1488 |
|
|
Samferdsel |
28971 |
32188 |
36150 |
38109 |
40 645 |
|
|
Boligtjenester |
19711 |
21796 |
25367 |
28940 |
32086 |
|
|
Finansiell tjenesteyting |
22792 |
27876 |
27766 |
28908 |
29208 |
|
|
Annen næringsvirksomhet |
58247 |
65492 |
69933 |
69657 |
72873 |
|
|
Hotell- og restaurantdrift |
7871 |
9225 |
9033 |
8558 |
8760 |
|
|
Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet |
25054 |
28332 |
30809 |
30768 |
31628 |
|
|
Tjenesteyting ellers |
25322 |
27935 |
30091 |
30331 |
32485 |
|
|
Offentlig forvaltningsvirksomhet |
75371 |
85629 |
91930 |
97841 |
104149 |
111710 |
|
Statlig forvaltningsvirksomhet |
23329 |
26007 |
27683 |
29475 |
31674 |
33245 |
|
Komunal forvaltningsvirksomhet |
52042 |
59622 |
64247 |
68366 |
72475 |
78465 |
|
Korreksjonsposter |
45541 |
44164 |
41320 |
37612 |
39905 |
|
|
Påløpt merverdi- og Investeringsavgift |
53982 |
58579 |
58877 |
56757 |
57859 |
|
|
Avgiftskorreksjoner |
11 839 |
9912 |
7046 |
6466 |
7246 |
|
|
Frie banktjenester |
-20280 |
-24328 |
-24603 |
-25611 |
-25200 |
|
|
FASTLANDS-NORGE |
445472 |
495187 |
521687 |
428170 |
548101 |
565288 |
|
Skjermede næringer |
382035 |
424648 |
447425 |
453936 |
474881 |
|
|
Utekonkurrerende næringer |
15386 |
18056 |
23260 |
24 6U |
20770 |
|
|
Hjemmekonkurrerende næringer |
48051 |
52484 |
51002 |
49 600 |
52450 |
| Reale utgifter | Det norske samfundsregnskaps | Reale inntekter | |||
| DEBET. | GEVINST- og TAPSKONTO | KREDIT. | |||
| An 1. | Det personlige forbruk | Pr. 1 | Fra stoff- og energikildene: | ||
| Mat | Jordens, luftens og vannets avkastning | ||||
| Klær | Jordbruket | ||||
| Brensel,lys | Fedriften | ||||
| Luksus, etc | Fjærfeavl | ||||
| Pelsdyravl | |||||
| AnII. | Det upersonlige forbruk | Fiskeriene | |||
| Statens drift | Jakten | ||||
| Fylkenes drift | Skogbruket | ||||
| Kommunenes drift | Råstoffkildene | ||||
| Privat administrasjon | Energikildene | ||||
| Retsvesen, jus, processer | |||||
| Politikk og klassekamp | Pr.II. | Foredling | |||
| Sprogstrid | Håndverkets avkastning | ||||
| Aviser, trykksaker | Industriens avkastning | ||||
| Reklame | Husholdningens avkastning | ||||
| Norges Bank | |||||
| Bankvirksomhet | Pr.III | Fortjeneste i utlandet | |||
| Assuransevirksomhet | Bortleie av skibe | ||||
| Spekulasjon | Turistvesen | ||||
| Vitenskap, problemer | Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet. | ||||
| Militærvesen | Pr. IV | Bygg- og anlegsvirksomhet | |||
| Sportsvesen | |||||
| Fattigvesen | |||||
| Lotterier | |||||
| Donasjoner til forentning | |||||
| Surogatforbruk | |||||
| Sykehuser, rekreasjonsanlegg | |||||
| Forbruk, rusdrikk, vinmonopol | |||||
| Skoler og skolevesen | |||||
| Fengsler og arbeidsanstalter | |||||
| Kirker, kunst | |||||
| Forlystelser | |||||
| Komiteer, møter, konferanser | |||||
| Folkefester | |||||
| Handel | |||||
| Transportvirksomhet | |||||
| Post, telegraf, telefon m.v. | |||||
| "samfunnssystemets kostende" | |||||
| (An III. | Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter) | ||||
| Samfunnets utgifter: | Samfunnets inntekter: | ||||

Sammenhengen mellom rentenivå og arbeidsledighet
Innhold
Innledning med problemstilling*
*

*
*
| Gjenstand for valg | Under et folkeøkonomisk system | Under kapitalismen | |||
| Eiendomsretten til ressursene i hav og på land | I folkets felleseie | I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme. | |||
| Eiendomsretten til produksjonsmidlene | I de ansattes eie | I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme | |||
| Eiendomsretten til arbeidsplassene | I de ansattes eie | I pengenes eller det offentliges eie | |||
| Pengesystemet | Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem | Rentebærende gjeldspenger. Det negative pengesystem | |||
| Beskatning | På omsetning og forbruk | Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter | |||
| Samfunnets gjeld | Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig | Må søke å vokse eksponensielt og er ubetalelig på grunn av renten | |||
| Handel | Handel på fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. | Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. Frihandel | Hva konstituerer eiendomsretten? | Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende. | Pengene. Pengeprimatet er rådende. |
| Valg av økonomisk teori | Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør idustrialiseres. | Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler. |
En særskilt viktig dimmensjon er formålet; vitsen med det hele:
| Hovedmål eller formål | Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt. | Systembetinget formål: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten. |
*
*
Etter alle disse år er det intet som tyder på at Verdensbankierene og deres medløpere oppfatter resten av menneskeheten som sine brødre.*
(mange av begrepene overlapper hverandre)